En knust Gibson-gitar fra 1972, intriger og humor. Musikkspillet «Æ» satte et bunnsolid punktum for kulturuka 2012 i Namdalseid.
NAMDALSEID: – Hør her gutta! På bandøvelse i 1972 kranglet Prudence, Åge og Terje var uenige, og til slutt slengte Terje den nye Gibson-gitaren i veggen med et smell. Gutta, vi må ha et image, sier gitaristen som vil opp og fram.
Hører du det, Terje Tysland? Gitaren du kanskje har glemt handler om identitet, og litt til.
Image, identitet, tilhørighet. Det er den røde tråden i musikkspillet «Æ». Et stykke som ikke handler om trønderrockens historie, men hvor musikksjangeren blir et symbol på identitet, Hvem du er og hvor du kommer fra, hva du bryr deg om og hvem du gjør det sammen med.
Stykket er troverdig og temaet bør være veldig lett å identifisere seg med for alle som har vært tenåringer de siste 40–50 årene.
Forelskelse og lykke, seksualitet, homofili, baksnakking og samhold, sjalusi, slåssing, oppbrudd, pubertet, gjengmentalitet og einstøinger. Alt som surrer rundt i et tenåringshode slenges ut fra scenen i høyt tempo uten at noen snubler i tråden.
– Dere skjønner ingenting, hyler «Maria» til foreldrene sine.
Hvem kjenner seg ikke igjen i håpløse foreldre som skal velge passende venner og kjæreste for sin datter/sønn?
– Og hva snakker dere om her da. Er det meg kanskje?
Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har vært med å baksnakke dem i flokken som velger sine egne veger?
Stort tempo, med skuespillere og artister som byr på seg selv hele vegen, gjør det til både bra teater og god underholdning. samtidig som det gir oss noe å tenke på.
– Jeg er kjempeimponert og veldig stolt av det ungdommene har fått til.
Kultursjef Lisbeth Lein i Namdalseid smilte fra øre til øre etter urpremieren på samfunnshuset i Namdalseid i går formiddag.
I alt er omkring 80 elever fra ungdomstrinnet på Statland og Namdalseid skoler med i stykket.
– Målet har vært å få med alle elevene til å bidra med noe. Vi har fått hjelp av profesjonelle folk hele vegen på lys, lyd, koreografi, scenografi og regi, så det er koster noen kroner. Egentlig kan ikke dette måles i penger når vi ser hva det betyr for hver enkelt og hvor mange som får ta del i prosjektet., mener Lein.
Dette var den sjette kulturuka i rekka i Namdalseid. Et samarbeidsprosjekt mellom skoler, barnehager, kulturskolen og kulturkontoret.
– Hvorfor lage kulturuke?
– Noe av grunnen er at vi ?ønsker å løfte fram kunst- og musikkfagene og vise hva ungdommene kan få til.
Kultursjefen berømmer alle som har dratt lasset i år både med forestillinga og andre aktiviteter. Hun gir en ekstra takk til regissørene Gunnar Eiriksson og Espen Mauno.
– De har virkelig hentet ut det beste av alle ungdommene og skapt en flott forestilling, sier kultursjefen.
Lein sier at ved siden av å vise fram skaperglede og prestasjoner så betyr kulturuka noe for ungdommene personlig.
– Stykket Hilde Guddingsmo har skrevet tar utgangspunkt hva som opptar ungdommene selv, og
samtidig ser vi hva det betyr for dem å være med. Det skaper både et samhold og en identitet å få være med å prestere foran et publikum, sier hun.
Det skal etter sigende være så godt som utsolgt til kveldens forestilling, men hvis du klarer å skaffe deg billett kan du se fram til et fyrverkeri av spilleglede.
